Vi er i skrivende stund kommet ut fra Reisadalen og har gått inn i Finnmark fylke. Ca 140 mil er gått siden forrige oppdatering og mange fjell, daler og ikke minst elver har blitt krysset på tur nordover. Trondelag var et langt og vått fylke da vi gikk over myrene der i slutten av juli- Vi måtte gå en runde og to med oss selv for å holde humoeret oppe på denne etappen. Etter noen dager i Børgefjell med fisking og moltebær så vi igjen lyst livet. Begynnelsen av august i Nordland ble veldig varm, spesielt for hundene, dette medførte lettere kløver og mer vandring på kveldstid. Distansene har etterhvert blitt lengre ettersom terrenget her nord er mer lettgått enn i sør, daglig går vi mellom nå 3 og 6 mil. Mer nattevandring ble det da vi kom frem til Padjelante nasjonalpark i Sverige, her som i Sarek nasjonalpark er det totalforbud mot hund (selvom den er koblet). Disse reglene er implemetert på grunn av den samiske reindrift. Konskvensene ved å bli tatt er bøter som svir og en ufrivellig helikoptertur ut av parken (!). De ca 9 milene gjennom dette fantastiske landskapet ble derfor forsert på to netter, den eneste vi møtte på vår vei var derfor bamsefar som dukket opp i skumringen 60 meter foran oss, nok en flott naturopplevelse. For å unngå de alpine landskapet i Troms holdt vi oss langs svenskegrensen nordover, samt en dagsmarsj på 5 mil gjennom Finland ble det også før vi stupte ned i Reisadalen og videre inn i Finnmark fylke.

Naturopplevelsene er mange og store på en slik tur gjennom vårt vakre land, men skuffelsen over småvillt bestanden er stor. Vi trodde lenge at det skulle ta seg opp etterhvert som vi kom lenger nord, men den gang ei. Her nord er det i følge fjelltjenesten lifuglen som er hardest rammet, og bestanden er historisk lav. Vi hører mange teorier fra oppsyn, grunneiere og andre vandrere på vår vei. Selv mener vi at mangel på gnagere (har ikke sett en levende smågnager fra vi startet vandringen ved Lindesnes 4. juni) og mye rovfugl er en god teori...

Hundene klarer seg imponerende bra. Ingen tvil om at setteren er en sterk hund som liker å jobbe, lange og tunge dager går de disiplinerte og bærer sin bør bak sin fører tross for at fristelene er mange i skogene.. De første frostnettene har kommet og høstfargene er en påminnelse om at turen nærmer seg slutten. Nå er det bare Finnmarksvidden via Stabbursdalen samt noen dager på vei opp til Nordkapp som gjenstår. Ønskar alle lykke til med jakten. Mvh Ole Kristian & Preben www.npl2009.blogspot.com