”Etter avlysning av finalen på Rjukan på pga dårlig vær helgen før, var vi veldig spente på hvordan værutsiktene skulle bli for Hovdenprøven. Med gjentatte pålogginger på yr.no gjennom uken var ikke optimismen den største da vi satte oss i bilen for å kjøre over fjellet. Og våre bange anelser skulle vise seg å slå til.Da vi ankom Haukeligrend var det kolonnekjøring over Haukeli-Hovden. Lørdag morgen våknet vi opp til et heftig vindvær. Mobilen ble raskt lokalisert og nummeret; 175, ble kjapt tastet, og bekreftelsen kom: ”Haukeli-Hovden stengt pga uvær”. Veien ble stengt til utpå ettermiddagen og inne på fjellet var hovedkvarteret fylt med dommere og deltagere som trippet etter å få komme seg over fjellet. Det lot seg ikke gjøre å få fraktet noen over den stengte veipassasjen. Ergelig da været skulle vise seg å bli ganske bra utover dagen. Med en engasjert prøveledelse og noen entusiastiske dommere ble det gjennomført treningspartier på begge sider av den stengte veien, og mange fornøyde deltakere kunne allikevel sitte og ”skryte” av sine hunder på kveldingen!!! Vi som VK-deltakere hadde i grunn avskrevet helgen og bestemte oss for å nyte det gode selskap lørdag, for så å sette oss i bilen søndag morgen. Prøveledelsen hadde derimot ikke gitt opp håpet og med sitt engasjement fikk de til å arrangere en en-dagers VK søndag.
Denne dagen skulle vise seg, værmessig, å være dårlige enn lørdagen. Med vind, tett og vått snøfall så ikke utsiktene gode ut. I første runde ble det kun lokalisert fugl en gang. Etter lunsj ble vi gående i motvind med det tette snøfallet piskene imot oss. Sikten og håpet om å se noe mer fugl fikk en fallende kurve. MEN, så tok det ikke lange tiden før de første fuglene kunne sees, og da gikk det nesten slag i slag frem til siste slipp. Flere hunder var i fugl, og to hunder, GS Uno og B Drillo, hadde vist oss at det gikk ann å beherske rypene. Optimismen hadde steget flere hakk når jeg skulle slippe Kuling. Han starter opp i forrykende fart og med en optimal reviering kunne jeg nesten se det på kroppsspråket ,at det var det fugl i nærheten. Plutselig kaster Kuling seg i stand, og jeg er rask fremme med å gjøre dommerne oppmerksomme. Dessverre vil ikke makker respektere Kulings stand, og jeg er redd for at dette skal gå galt. Jeg kan ikke observere noen ryper, og når vi omsider får tak i makker kan dommerne fortelle at det gikk fugl et lite stykke foran Kuling. Jeg ba til de høyere makter om at det måtte finnes mer fugl framover i terrenget. Kort tid etter at ny makker er satt på legger Kuling seg på ny opp mot vinden, og ikke lenge etter kaster han seg i ny stand. Jeg er opptatt av å få med meg dommerne helt opp (da det ved flere anledninger har vist seg å være vanskelig å se rypene under disse forholdene). På vei opp letter tre ryper presist foran Kuling, utredning og apport er ok. Vi slipper på igjen og etter ikke mange minuttene tar Kuling på ny stand, og denne gangen får vi vist reis på en ”gjeng” ryper. Det nedadgående humøret ble nå snudd til en stor lykke og stolthet. I slippet senere varter også GS Mini opp med to flotte fuglearbeid. Premielisten ender til slutt opp med fire premierte hunder, og dette på en dag som heller så tvilsom ut i forhold til å finne ryper. Ellers var det en flott dag med tanke på stemningen blant partiets deltakere og dommere.De humoristiske kommentarene sitter løst under værforhold som dette.”