Hvordan opplevde du NM Skog 2008?

Jeg ble innkvartert i en grei campinghytte en halvtimes kjøring fra opprop, med Hans Nordhus som godt selskap i nabohytten. Fredag og lørdag var det t-skjorte vær. Det var flotte terreng på Oggevatn, både tett og åpent, typisk storfugl- og orrfugl-biotop, ganske ulikt det vi er vant med fra Vestlandet. For hundene var det vanskelige forhold, veldig tørt, det ”knaste” i bakken når vi beveget oss i terrenget. Søndag ble det kaldere og ”bedre” vær, vi måtte etter hvert knappe igjen jakkene. Det blåste greit alle dagene, men spesielt på søndagen. Jeg opplevde at det var noe ujevnt med fugl i terrengene.

Jeg synes Kee’n gikk godt alle dagene, men det ble ikke fugl på Kee’n verken i innledende runder eller i semifinalen. Det var åtte partier ute fredag, og fire partier ute lørdag. Vi observerte fem-seks fugler på vårt parti fredag, og ingen på lørdag. Hundene gikk 2 x 30 minutter hver dag.

I finalen søndag var vi 12 hunder fordelt på tre partier, altså fire hunder per parti. Hver hund fikk 2 x 30 minutter også i finalen. Etter at alle hundene hadde fått sin time i terrenget, møttes partiene inne i skogen ved et vann, hvor dommerne konfererte. Det viser seg at Kee’n er eneste hund med fuglearbeid i finalen, og han kåres dermed til Norgesmester Skog 2008. Dommer Øystein Utne skriver i sin kritikk: ”Kee finnes i stand 50 meter unna, arbeid uten reis på en røy, rios, korrekt apport på utlagt rype”.

Kee har en lang og god jaktprøvekarriere. Hva vil du trekke frem som de største øyeblikkene for deg?

NM Skog er uten tvil det aller største øyeblikket. Men den første Ærespremien til Kee på Os-prøven i 2002 var også veldig spesiell. I tillegg er 1VK i semifinalen på NM vinter på Andøya i 2003 noe jeg aldri vil glemme, for da ble han Norsk jaktchampion, bare tre år og fire måneder gammel. Den gang var det den yngste irsk setter hannhund som var blitt jaktchampion. Da ble det fest, det kan jeg love deg. Og til slutt vil jeg nevne det han presterte i fjor på Os-prøvene, hvor han som første hund i historien fikk 5 x 1AK av fem mulige, hvorav to med Ærespremie.

Hvor lenge har du holdt på med fuglehund?

Jeg har holdt på med fuglehund i 20 år nå, og har hatt 11 hunder i kortere eller lengre tid. Av disse har tre vært pointer og åtte har vært irsk setter.

Hvordan havnet du opp med Kee?

Inger Karin og Åge Røssland på Kennel Valeheia skulle parre Valeheias Indy med Rødliens Mia Tucka til Johan Fr. Kayser, altså en meget spennende vestlandsparring. Og dette skjedde akkurat samtidig som jeg helt uforutsett mistet en hund altfor tidlig, så da bestilte jeg en valp. Valheia’s Killakee, oppkalt etter et hjemsøkt slott i Dublin, viste seg å være en svært glad gutt, ganske energisk tut og kjør, men lettdressert og med god kontakt fra første øyeblikk.

Ja, hvordan har du trent Kee? Hva er hemmeligheten?

Vel, det som kanskje skiller seg litt ut med Kee i forhold til andre hunder jeg har hatt og trent, er at jeg mistet begge vk-hundene jeg hadde i forkant av Kee i løpet av en 10 måneders periode, den siste fire dager før jakten skulle starte. Dette medførte at Kee fikk full oppmerksomhet som ”enebarn” 11 måneder gammel, og han fikk være enebarn i et helt år før hund nummer to kom i hus. Og siden han var tidlig jaktmoden og var såpass lettdressert, kunne jeg jakte med han relativt tidlig. Jeg husker fremdeles når han hoppet i elven etter den første rugden som ble felt for ham. Og så er han en svært trivelig og folkekjær hund som det er lett å bli glad i.

Kee er kjent for sin gode rapport. Hvordan fikk du frem denne egenskapen?

Første gang det skjedde var på Kvamme i Arna utenfor Bergen når Kee var 2 år gammel. Han hadde vært vekke lenge, og jeg fløytet en gang. Han dukket da opp 50-60 meter unna fra bak noen braker og kom mot meg, men jeg syntes at kroppspråket var ”annerledes”. Når jeg sier ”flink gutt”, bråsnur Kee’n og drar rett tilbake og ”avanserer” inn i stand mot de samme brakebuskene han dukket opp fra. Jeg har aldri hatt hund som rapporterer før, og det var ganske tilfeldig første gangen det skjedde. Siden har jeg vært observant på dette, og han kan stå svært lenge på ”lett” fugl før han rapporterer, mens på mer trykkende fugl kan det gå kortere. Det som er litt spesielt og viktig, er at han ikke rapporterer når han er i slipp med makker på fjellet, og det er jo en klar fordel. Jeg vil også understreke viktigheten av å aldri fremelske rapporten unntatt når du må, da overdrevent rapportering ikke er noen fordel, i hvert fall ikke i slipp med makker.

Nå er Kee 9 år. Hva er planene videre?

Dette var og er fremdeles planlagt som den siste sesongen til Kee på jaktprøve, med mindre noe uforutsett skulle skje. I så måte synes jo jeg det er ”kronen på verket” når han nå presterte å bli Norgesmester Skog 2008. Den siste prøven jeg har planlagt å stille Kee’n er på Os-prøvene nå i november. Deretter er det kun jakt og ”livets glade dager” for Kee’n, og jeg ser faktisk frem til å jakte med han uten å ha fokus på momenter som er viktig mht jaktprøver.
Jeg har nå også en sønn etter Kee og ”u S” Lara; ”u S” Blue Lagoon. Han er nå 1 år og begynner trening nå. I tillegg kommer det kanskje enda en valp i huset etter Kee’n og ”u S” Bamsemums, som var til parring hos meg uken før NM…