Nye gullmerkebærere!

Geir Eriksen er 49 år, gift med Sylvia 48 år, og har to gutter Torstein 26 år og Morten 23 år. Han har for tiden 8 år gamle Lyngstuas Fie. Det meste av fritiden går med til hund, jakt og noen prøver Geir skriver at han fikk sin første hund, en ES til jul da han var 15 år. Hunden kom fra Oddvar og Kari Røinås. Med denne hunden fikk han sin første jaktpremie. Oddvar og Kari hadde også på den tiden Irmundens Gaysa. Etter at Geir fikk oppleve henne på jakt og prøve, ble han så imponert at han bestemte seg for at neste hund skulle være etter hennes blod. Men dette tok imidlertid noe tid, siden mye av oppmerksomheten gikk til jakt på koneemne, husbygging og videreføring av slekta. I 1988 kom Steinfossens Sisu, med påfølgende datter Nikita. Etter dette kom Fie og Uffe. Geir har også ført irsksetterslekta videre gjennom tre kull, to på Sisu og ett på Fie. Geir begynte sitt organisatoriske arbeid i 1989 gjennom styreverv i avd. 4, der han fortsatt er. Han har vært aktiv i utstillingskomiteen, og har vært med i jaktprøvekomiteen siden 1994. I 1992 ble Geir utdannet instruktør fase 1 og 2 og har siden vært instruktør på treningssamlinga som avdelingen har på Hovden. Han har også holdt dressurkurs og vært noen år i utstillingskomiteen til Agder Fuglehundklubb. Geir bruker mye av fritiden på klubben, men den sier at den også har gitt mye tilbake. Det er ikke uten grunn at han ennå er aktiv i klubbarbeidet. Han skriver at det er gøy å se når hund og eier vokser utover i ett dressurkurs, eller når hunden kanskje får sin første stand på treningsamlinga, og eieren sitter (stolt) om kvelden og venter på at vi skal prate om hans hund. Det har blitt et fint miljø rundt klubbplassen på Skisland, og det er flott å være en del av det. Avslutningsvis mener Geir at hadde ikke kona Sylvia vært så mye med som hun har, så hadde det ikke blitt så mye med han heller.

Birte Mønsted er født og oppvokst i et hjem, hvor det var 8-10 voksne fuglehunder til enhver tid. (de fleste irske settere) og ofte flere valpekull. På Steinsfossen bodde det langt flere firbeinte enn tobeinte, selv om de var en søskenflokk på 5. Hun var den minste i søskenflokken, en skikkelig attpåklatt. For øyeblikket har de bare en strihåret dachs som blir flittig benyttet på rådyrjakt. Lysten på fuglehund er der fortsatt, men for øyeblikket er det å være to barnsmor med full jobb, mer enn nok til å fylle dagene. Fuglehund blir det nok igjen, men ikke før hun føler at den tid og overskudd er tilstede som trengs for å få til en god jakthund. Organisasjonsarbeid, fikk hun inn med morsmelka, og hun har vært med å arrangere Venneslatreffet, og Skogsfuglprøver på Oggevatn siden avdelinga startet med dette. Hun er mor til to barn, ei jente på 6 og ei på 3, og skriver at det er de som krever hennes fulle oppmerksomhet, så da blir det ikke så mye tid til organisasjonsarbeid lenger. Birte er også internettansvarlig i avdelingen og er fortsatt med i utstillings- og skogsfulgprøve komiteen.