Historien om disse flinke dressører har bare så vidt begynt. De har lyktes gang etter gang med forskjellige hunder. Tornado ble fulgt av Orkan (US Zimbad/US Specific) i 2003.
Orkan er en stayer av rang og er vel nærmest uslitelig. Også han med en langpremieliste. Totalt 28 premier av forskjellig valør.
Så skulle det avta i styrke i navnet, men ikke i gavnet. Et nytt Specificavkom, US Kuling, som også raskt ble en "kjendis" i fjellet.
Han er meget god og er å finne på fleste finalelistene. Han 55 premier totalt. US Kuling er i sin beste alder så når vinteren kommer, og er klar til å samle mer glass og pokaler.
Allerede året 2001 kom en ny "kjekkas" i hus, med både baller og fart så det holdt. US Tornado (Wingbeat Bailey/US Specific) en hund som fuglehund Norge har hørt mye om og ikke minst lagt merke til. Og aldri var Tornado - også kalt Toro - vel gjevere enn da han var med og vant NM lag. Høyfjellsspokalen i 2006 og Sølvhunden i 2007, er toppen av totalt 80 premieringer.
- Hva er det dere gjør da som vi andre kanskje kan lære litt av?
- Når vi plukker valp, ser vi alltid etter en valp som vi får kontakt/ god kjemi med og som har et rolig uttrykk (rolig blikk). Valg av linjer handler om å finne den oppdretter som har de egenskapene i hundene som vi verdsetter. Alle har en subjektiv mening om hund og hvilke kvaliteter man verdsetter. For og lykkes må du arbeide med de hundene som du mener best passer din kjemi og best mulig innfrir dine forventninger i henhold til egenskaper.
Vi lar valpen får være valp. Men krav stilles allerede fra første dag valpen kommer i hus. Kravene er i form av lederskapet. Valpen skal aldri være i tvil på hvem som bestemmer. Valpen preges allerede de første dagene. Den skal tidlig lære seg å være rolig i hus, men valpeøyeblikkene er også viktige, det vil si at valpen får utfolde seg i leik.
Vi ønsker å ha med valpen i så mange ulike situasjoner og arenaer som mulig. Slik vil valpen bli vant til ulike omgivelser og den vil utvikle en trygg og sikker holdning til nye situasjoner. Valpen er med i fjellet fra første stund, men alltid på dens premisser. En valp må aldri på noen måte presses, verken fysisk eller psykisk. Viktig for oss, er at valpen får utvikle seg i sitt eget tempo. Man må ikke skynde på utviklingen.
Presses en hund i for ung alder kan det være med på å bremse muligheten til å trekke ut det beste i hunden. Et viktig punkt å ha med seg, er at ingen hund er lik. Det vil si at du må ta utgangspunkt i den type hund du har og la veien bli til mens du går. Men, noen grunnprinsipper må du ha. Tydelig lederskap og konsekventhet er med på å gi en trygg hund og det legger samtidig grunnlaget for et godt samarbeid.
For å utvikle en unghund må du ha tålmodighet. Du må legge ned tid i hunden, både i forhold til næromgivelsene og fjellet. Når valpen/unghunden begynner å vise modenhet i henhold til instinktet, så begynner vi å stille krav til treningen. Kvalitet i treningen er sentralt for oss. Når vi er i felten skal det være fokus på det arbeidet som skal gjøres, og det gjelder både for hund og eier. Hunden skal vite at du stiller krav og har forventninger. Samtidig som du stiller kravet og har forventinger til hunden, så skal du allikevel kunne gi hunden selvtillit til å tørre å jobbe selvstendig. Den skal vise og ha et godt samarbeid med deg som fører, men allikevel ha mot til å gjøre et arbeid i terrenget uten å � �spørre� � om tillatelse til alt den skal foreta seg. For oss er det viktig at fjellet alltid blir en positiv opplevelse for hunden, og det vil si at dressuren i mest mulig grad skal gjennomføres utenfor fjellets arena. Hunden skal være glad og føle at fjellet er gledens sted.
En fuglehund utvikler seg gjennom alder, men det mest sentrale stedet for best utvikling, er å være i terrenget. Vi er opptatt av at unghunden skal få oppleve fjellet mest mulig, men fortsatt i små former, slik at man ikke tar lysten fra hunden. Når en hund er ung, så skal du gi den mest mulige forutsetning for å lykkes. Et eksempel på en slik forutsetning, kan være bevisstheten ved for eksempel å velge og å gå i mest mulig motvind. Da vil valpen/unghunden ha større sjanse til å finne fugl på rett vis. Å ta med hundene ut i alt mulig slags vær, føre og forhold tror vi gir en mer allsidig hund. Det gir en hund, i konkurranse og på jakt, muligheten til å beherske ujevne forhold i større grad.
Når vi er i felten er det for oss sentralt at hunden bruker all sin konsentrasjon på å finne fugl. Det vil si at hundene må være i fysisk god form. En hund som ikke er i fysisk god form, vil naturlig bruke mye krefter på komme seg frem i terrenget, noe som vil påvirke konsentrasjonen og som igjen vil ta bort noe av fokuset på vilfinnerevnen. En hund i god fysisk form er en mer lykkeligere hund i fjellet! Det er en forutsetning som må være tilstede for å lykkes. Videre mener vi at enhver hund har behov for enetid, det vil si full oppmerksomhet av deg som fører. Spesielt gjelder det i de hustander hvor det er flere hunder. En hund føler helt og tydelig om du er tilstede i situasjonene. Å ta med en hund ut aleine er med og gir et tettere forhold til hunden og muligheten for et enda bedre samarbeid. Aleinetid er kvalitetstid � � det betyr at alle hundene i en flokk må kunne få muligheten til kvalitetstid. For oss er den tanken viktig å gjennomføre uansett alder på hundene.
Hvilken type målsetting en har mener vi er en avgjørende faktor for den tid en legger ned i hunden/hundene. Har du høye målsettinger, så stilles det høyere krav til trening og treningskvalitet. I tillegg krever det et større krav til søken etter hvilket individ av hund du er på utkikk etter. For oss er det sentralt å synliggjøre målsettingen når vi skal formidle treningsfilosofi og holdninger til de krav vi stiller til hundene. Med høye målsettinger, slik som vi har, så vil det være naturlig at våre mål til hundene på trening, er vesentlig høyere enn til den eier som ønsker en gjennomsnittlig god hund. Det er viktig og ikke adoptere enhver filosofi, men reflektere rundt de mål man har for hunden og finne den vei som vil passe seg og sin hund. Ærlighet til eget ståsted, mulighet, vilje og type hund er punkter som vi må ha med oss for å lykkes.
- Ofte på prøve, men hundene jaktes mye med også?
- Ja, jakt for oss, er svært viktig. Jakt er noe helt spesielt, og det tar frem noe spesielt fra sjelen som vi ikke får noe annet sted. Det å jakte, er med på å gi et helt spesielt forhold til hunden. Vi kan se at hundene får en ekstra glede når de skjønner at hagla er med ut i terrenget. Gjennom jakt, så skaper man et ekstra samarbeid � � både hund og eier har et felles mål: fugl i sekken. Vi tror at man først gjennom jakt virkelig klarer å hente ut og bli kjent med sin hund på en best mulig måte. Jakt skaper situasjoner på en annen måte enn på trening. Målet er å felle fugl, det vil si at man må gå inn på fugl på en mer bevisst måte enn hva man kanskje gjør på trening. Selv bruker vi mange timer på jakt i løpet av høsten. Både skogs- og rypejakt er høyt prioritert. Ingenting er som å komme hjem etter jobb, ta med seg hunden og hagla og reise på skogen. Det er en herlig følelse!
- Jakt og prøve, men det er vel likevel flest hverdager?
- Vi er begge i full jobb. I den forbindelse er det viktig at vi har hunder som fungerer som gode familiehunder. De skal tilbringe mange dager i løpet av året hvor det ikke er fokus på dem. For oss er det da sentralt at hundene kan utnytte den tiden til egen hvile. De skal kunne være en del av familien og være rundt oss, men samtidig akseptere at det ikke nødvendigvis skjer noe.
Hvis vi ser tilbake på vårt krav til valpen, så preger vi allerede hunden på det stadiet, at passivitet er viktig. Tanken er at hunden skal kunne skape overskudd og lære seg å ha fokus når det skal være fokus. Det er mye selskap i hundene og det er hyggelig når de kan være en del av familien. I den sammenheng kommer vi alltid til å ha hundene rundt oss.
- De tre herrer er alle irske?
- IS er nå en rase som hevder seg i Norgestoppen på lik linje med blant annet engelsksetteren.
Som rase har den vært i stor utvikling de siste 10-15 årene. I våre øyne har irsksetteren blitt en mer samarbeidende hund, den har utviklet sitt standinstinkt og den har blitt en mer bevisst jeger. Det er moro å følge irsksetterens utvikling og vi kan med stor sikkerhet si at utviklingen har kommet takket være bevisst avl av flere dyktige oppdrettere i landet. Det er viktig å holde på den bevisste avlen og fortsatt fokusere på utviklingspotensialet og ikke lene seg tilbake og si at vi har nådd målet. Irsksetteren har fortsatt utviklingspotensialet på de nevnte punkter, men det er moro å se at vi har fått en rase som også nybegynnerne henter flere 1. premier med.
Og så lenge det blåser fra Veggli, vil også utvilsom blir flere 1. premie som havner den veien også.