Etter en sosial middag i heimen kvelden før, våknet vi til et aldeles strålende vær med 1 minusgrad, nesten vindstille og skyfri himmel. En tradisjonell norsk frokost inklusiv matpakkesmøring ble inntatt og så bar det av sted. På vei innover skogen ble det pratet litt om løst og fast og om hvorvidt det var en sjanse for å se skogsfugl, noe jeg frimodig mente jeg kunne forsikre. Da vi parkerte bilen lettet det heldigvis både orrfugl og jerpe, og dermed hadde jeg holdt min del av lovnaden. Resten var nå opp til Ray og hunden Scarlet.

Fem minutters gange førte oss opp til åpne områder hvor det pleier å være orrfugl - og her slapp vi på bikkja. Det tok ikke lange tiden før hun tok stand, orrfugl lettet, men med litt morgentreghet i kroppen fikk Ray ikke skutt. Heller ikke på den neste feite sjansen ble det avfyrt skudd, så jeg rådet nå Ray til å skyte momentant, uten noe ”sikting”.
Etter hvert trekker vi inn i gammel barblandingsskog med god kontinuitet, hvor det er mest storfugl. Storfuglen var ikke helt medgjørlig denne dagen, da ca 70 % av alle standene var for fugl på kvist, noe som stiller enda større krav til raske skudd.

Under kafferasten i den varme høstsola, presiserte jeg igjen nødvendigheten av hurtig skyting. Vi begynte nå å bevege oss mot bilen igjen – og da skjer det – Scarlet står femti meter foran oss. Ei røy slipper seg ut fra baret og et kjapt skudd setter raskt en stopper for dens flukt.

Etter ei kort oppsummering var resultatet som følger: Ei røy, over 20 stand på ca 25 skogsfugl i løpet av 4 timer – og ikke mer enn tiden og veien til Gardermoen og flyet hjem!
Det var en meget lykkelig irlender som ble levert på flyplassen en drøy time etter at han hadde felt sin første storfugl. Men det var også en like fornøyd ”guide” som hadde hatt en fantastisk dag med en særdeles hyggelig og lærenem ire.