Tittelen på foredraget var ”Avlsarbeid for irsk setter – på kort og lang sikt”. Foredragsholder på møtet var Mette Ulvestad, som er utdannet på universitetet på Ås innen fagområdet avl og genetikk. Nedenfor er noen hovedpunkter fra Mettes innledning og diskusjoner på møtet.
I avlsarbeidet må vi skue både langt og vidt ...
”Vær åpen og ærlig”
Er dette fra en forelesning i etikk? Nei, men ærlighet og åpenhet er viktig også når vi snakker om avlsarbeid for hunder. Det overordnete mål for avlsarbeidet er å sikre rasens avlsmessige progresjon, når det gjelder jaktegenskaper, eksteriør, helse og gemytt. Det er viktig med åpenhet om fakta, slik at vi kan ta med oss hverandres positive og negative erfaringer i avlsarbeidet. Avl bør aldri oppfattes som en privat sak, men snarere som en handling på vegne av fellesskapet – der hensynet til irsksetterens utvikling som rase står i sentrum.
Mål for irsk setter
Hvilke egenskaper ønsker vi så å vektlegge i avslarbeidet? Vi sakser følgende hovedmål fra avlsplanen til NISK: ”Å opprettholde jaktlige egenskaper, og å forbedre viltfinnerevnen”, ”å forbedre hoftekvaliteten og gjøre kjent Clad-status på avlshunder”. Så enkelt og så vanskelig. Hva skal vi gjøre for å nærme oss disse målene? I sin innledning pekte Mette Ulvestad på at vi må basere avlen på mest mulig objektive kriterier. Dette betyr i klartekst å bruke avlsindeksene aktivt.
Hva er avlsindeks?
Avslindeks er et statistisk anslag på hvor godt hunden avler, dvs dens evne til å gi gode eller dårlige gener videre til avkom. Avslindeksen er basert på en matematisk modell som er utviklet i bestrebelsen på å finne best mulig objektive kriterier i avlsarbeidet. Det er ikke kun uttrykk for hundens egne prestasjoner. Faktisk er det slik at en god jakthund/prøvehund kan ha middelmådig avlsindeks. Det er fordi indeksen er beregnet ut fra informasjon om mange slektninger og flere kilder, som DogWeb, hundens stamtavle, prøveresultat og HD-målinger. For å få en mest mulig sikker indeks inkluder man både genetisk effekt, permanente miljøeffekter og tilfeldige miljøeffekter i indeksen. Modellen korrigerer så langt mulig for miljøeffektene, som jo ikke er arvelige. Modellen vil også bli kontinuerlig evaluert og forbedret, forsikret Mette.
Hva skal jeg legge vekt på når jeg vil parre hunden? – når jeg skal velge valp?
Det er viktig å sjekke egenskapene til foreldre, besteforeldre, søsken, halvsøsken og avkom, ikke bare egneskaper ved hunden selv. Dersom vi skal drive langsiktig avlsarbeid bør vi unngå innavl, gjenparring, nostalgiparring og matardoravl. Dette er fordi det viktigste blir å beholde eller om nødvendig utvide den genetiske variasjonen i en rase. Mette satte dette på spissen slik: ”Hvis alle hunder er genetisk like, har vi ingen sjanse til å forbedre rasen”.
Vi skal gi honnør til oppdrettere som tenker nye kombinasjoner, som setter unge og nye hunder i avl, som er seg bevisst at avlsarbeid er langsiktig og krever at man ”tenker i generasjoner”. Vi må skille langsiktig avlarbeid fra det som mer framtrer som reproduksjon/ produksjon av valpekull. En god start for alle er om vi er oss bevisst disse forskjellene.
Vi trenger debatt og rådgiving
Avdeling 5 ønsker å bidra til å holde høy bevissthet blant våre medlemmer om det langsiktige avlsarbeid. Til dette trenger hjelp fra avlsrådet, ulike fagmiljøer og enkeltpersoner med innsikt og kunnskap. Vi oppfordrer våre medlemmer til å bruke informasjon i DogWeb og fuglehundklubbenes nettsider. Vi vil gjerne delta i videre debatt og rådgiving innen disse temaene. Vi vil takke Mette Ulvestad for et engasjert og tankevekkende bidrag, og for at hun er med og formidler av sin kunnskap om dette temaet, som er så viktige for hunderasen vår.
Anniken Friis
