Hemmeligheten heter Gagganjunis Nieida.
Uten mye ståk og oppmerksomhet har hun jevnt og trutt plukket et førtitalls jaktprøvepremier.
På merittlista har hun både 1.UK, 1.AK, 1.AK skog, ÆP, Cacit og en bunt CK’er og bærer titlene norsk- og svensk jaktchampion.
Hun kommer fra et kull på 11 der 10 er jaktprøvepremiert.
 |
| Nieida er som irsksettere flest og lar seg ikke stoppe av tøffe forhold. Arnøy 2010 |
Troner på toppen
Det hele toppet seg i vinter. På kun ni starter plukket Nieida sju jaktpremier. Seks av dem var 1.premier.En med CACIT og tre med CK. Det sendte henne helt til topps på Norgescupen i VK til NISK.
Sannsynligvis er det ingen stående fuglehunder i Skandinavia som kan vise til en bedre sesong enn Nieida.
Skulle gis bort
Den som går inn på hjemmesida til Gagganjunis kennel og blar seg fram til en beskrivelse av Nieida oppdager at hun ved 18-måneders alderen var nær ved å bli gitt bort.
Nieida eies av oppdretterne sjøl, Bodil Kanebog og Jan Riise Pedersen.
Når JanP blir konfrontert med det han sjøl har skrevet om Nieida på hjemmesida vil han helst snakke om andre ting. Likevel må han innrømme at han kanskje var litt for utålmodig.
 |
| Nieida og Bodil på jakt. |
Bortskjemt
- Husk at vi var rimelig bortskjemte med hunder som var tidlig jaktmodne. Nieida var det ikke. Hun tok tidlig stand og alt det der. Men hun manglet jaktlyst. Egentlig ”våknet” hun ikke skikkelig før hun var ett og et halvt år, sier JanP.
Men fra da ut har det gått bare en vei: Oppover.
- Hvordan vil dere beskrive Nieida i dag?
- Hun er djevelsk til å tigge godbiter. Men hun er også en erfaren jakthund som sjelden roter bort mulighetene sine. Hjemme premieres tigginga i to av tre tilfeller.
Litt dårligere uttelling har hun på jaktprøver. Der har hun nesten 50 % premiering. Det sier ikke alt, men kanskje noe.
Lite dressur
- Hva har dere gjort for å få en hund som henne?
- Gjort? Egentlig ingenting. Hun er en hund som ikke trenger mye dressur i ordets vanlige betyding. Hun trenger bare å forstå hva som forventes av henne. Når hun forstår det, vil hun mer enn gjerne oppfylle ønskene våre.
Da blir ”samarbeid” selve nøkkelordet. Alle vet at grunnlaget for alt godt samarbeid er gjensidig respekt. Men samtidig må rangordninga være på plass.
Kjemien må stemme
- Med andre ord: Kjemien mellom henne og oss må i utgangspunktet være i orden. Hun må trives med oss og vi med henne. Alt vi trenger å gjøre er å ta godt vare på forholdet. Å la være å gjøre dumme ting som ødelegger hennes tillit til oss. Forutsigbarhet står langt framme i pannebrasken. Det skaper trygghet. Mer hokus pokus er det ikke.
 |
| Bygd for stor fart i terrenget. |
Heimeavla
Nieida er, som dere sjøl sier, heimeavla. Hun har Gagganjunis Skierri til mor og Setterly Aldo til far. Hvordan tenker Gagganjunis kennel når dere avler?
- I utgangspunktet kan vi knapt kalle oss for oppdrettere. Sammenlignet med mange andre er vi bitte små. Derfor har vi et svært begrensa erfaringsgrunnlag.
Likevel tror jeg at vi tenker som de fleste andre oppdrettere av jakthunder. Det er tre ting vi legger vekt på: Det er gemytt, det er å oppdrette jakthunder for ”gjennomsnittsjegeren” og det er naturligvis å gjøre hva vi kan for å avle fram friske hunder der et funksjonelt eksteriør er viktig.
Så langt har det gått bra. For eksempel er nesten 80 prosent av hundene fra kennelen premiert på jaktprøve. HD-prosenten ligger på under 8.
Ingen av oss er genetikere eller har spesiell kompetanse på feltet. Derfor må vi prøve å plukke fra forskjellige hyller og sette sammen noe som vi tror vil fungere. Både i forhold til de etiske retningslinjene til NKK, til NISK som raseansvarlig og til våre egne ambisjoner.
Deretter er det bare å krysse fingrene og be om at Bingo-faktoren ikke blir alt for høy.
