Craigrua-Lucky

En artikkel om irsk rød og hvit setter

Den fjerde setter

De fleste med interesse for fuglehunder kjenner til engelsk setter, gordon setter og irsk setter. Ikke like mange kjenner til irsk rød og hvit setter. Her kan du lese et historisk tilbakeblikk på rasen og intervju med verdens fremste oppdretter innen de rødhvite, ført i pennen av kennel Alvertoppen som har vært i Irland for å finne ut mer om den fjerde setter.

Historisk tilbakeblikk

Irsk rød og hvit setter er den eldste av de to irske setterrasene, og i likhet med sin røde slektning går røttene tilbake til den grønne øyen i vest. I Irland har de rødhvite alltid vært ansett som utpregede jakt- og brukshunder, mens de helrøde tidligere ble ansett som vakrest. De helrøde ble etter hvert dominerende i antall, spesielt etter hundeutstillingenes fremvekst på 1800-tallet. Etter hvert som verdenskriger og harde tider tok fokuset vekk fra sportsjakt med fuglehund i Irland, sank populasjonen av rødhvite til et kritisk nivå. Men et fåtall eksisterte fremdeles rundt på den irske landsbygden, og sakte men sikkert har populasjonen økt. Etter hvert som sportsjakten slik vi kjenner den i dag utviklet seg, ble den rødhvite i Irland verdsatt som en solid og pålitelig jakthund. Mange kjenner sikkert til nå avdøde oppdretter John Nash og hans Moanroud-linjer innen den røde irsk setter, men det er kanskje ikke like godt kjent at han krysset inn rødhvite for å forbedre de jaktlige egenskapene hos de røde, da særlig standinstinkt. Mange røde irsk settere i dag, spesielt jaktlinjene, har fremdeles innslag av hvitt i større eller mindre grad.


Bildet over: FTCH Craigrua Lucky
 

Utkryss med irsk setter

Etter hvert som vi nærmer oss nyere tid, innså man at den genetiske bredden innenfor de rødhvite holdt et kritisk lavt nivå. Det har derfor i Irland vært sanksjonert flere utkryss-programmer med den røde irsk setter, sist gjennomført på 80-tallet. Dette var nøye planlagte og strengt kontrollerte program, hvor avkom ble oppført i x-register i tre generasjoner. Dette medførte store kostnader for oppdretter, og det var kun en oppdretter som maktet å gjennomføre hele programmet. Dette var oppdretter Jim Sheridan og hans Craigrua Kennel. Imidlertid kan man i ettertid se at dette har båret frukter, Craigrua-linjene med røtter tilbake til utkryss-programmet dominerer i toppen av jaktprøvestatistikken i Irland, som omfatter alle de britiske fuglehundrasene.

Bildet over: FTCH Craigrua Flame
 

Jaktprøver i Irland

Jaktprøvene i Irland kan, i motsetning til mange andre europeiske land på kontinentet, på mange måter sammenlignes med de nordiske forhold. Rypeprøvene foregår på lyngheiene, som er relativt tung å ferdes i, generelt tyngre enn norske høstprøver. Det er en blanding mellom myr og lyng, med svært ujevnt underlag. Her skal hundene jakte ”red grouse” (2 poeng) og bekkasin (1 poeng). Hundene skal ikke jakte hare eller rådyr, som også trives på de irske lyngheiene. Premieskalaen på irske jaktprøver er en kombinasjon av konkurranse og kvalitet. I alle klasser kan hundene oppnå konkurransepremiering 1st, 2nd eller 3rd. I tillegg får hundene som oppnår plassering i konkurransen kvalitetsbedømming i form av Excellent, Very Good eller Good.  Unghunder kan stilles i Puppy stake så lenge de er født etter 1. januar foregående år. I Puppy stake er det mer vektlegging av hundenes potensiale, som dermed har likhetstrekk med norsk UK. Eldre hunder stilles i Novice stake, som kan sammenlignes med norsk AK. Hunder kan kvalifisere seg til den gjeveste klassen Open stake både fra Puppy stake og Novice stake.  For å kvalifisere til Open stake må hunden ha oppnådd 1st eller 2nd Excellent eller Very Good i Puppy stake eller Novice stake.  Good er ikke godt nok. Legg merke til at irene har konkurransebedømming i alle klasser, ikke bare i VK som her hjemme.
I Open stake kan inntil 30 hunder starte. To og to hunder slippes mot hverandre, og skal avsøke anvist terreng meget effektivt i god stil og fart. Man går alltid mot vinden, og det skal sies at førerne holder en noe høyere fart enn hva vi er vant med her hjemmefra, blant annet for å presse hundene inn slik at de ikke blir for vidtløftig. Hundene skal dekke anvist terreng på tvers av vinden i raske, store slag, reviering vektlegges svært høyt. En hund som går forbi sin fugl i anvist terreng er utslått.  Dersom hunden avsøker terrenget for dårlig (går for mye opp mot vinden/legger igjen uavsøkt terreng, går ut av hånd, avbryter søket uten grunn eller på andre måter gjør ”feil”) stoppes slippet, hundene kalles inn og slippes på nytt. Skjer dette flere ganger, slås hunden ut og ny makker settes på.
Når alle hundene har vært ute i første slipp, går de beste hundene videre til neste slipp. Som i VK hjemme vektlegges fuglearbeid og søk. Ved behov gjennomføres også tredje og fjerde runde, frem til man står igjen med en rangering av de 3 beste hundene; 1st, 2nd og 3rd. I tillegg gis kvalitetsbedømming av de tre beste hundene i form av Excellent, Very Good og Good. Så det er en blanding av ren konkurranse- og kvalitetsbedømming.
For å bli Irsk jaktprøvechampion må hunden oppnå 1st Excellent i Open stake samt 12 championatpoeng. Det for øvrig krav til minimum 3AK på utstilling for å bli jaktchampion.
Kjennetegn for hunder som lykkes på jaktprøver i Irland er et generelt meget høyt nivå av intensitet og jaktlyst, samt revieringsegenskaper ut over det vi kanskje er vant med å se i Norge. Den kanskje største forskjellen er irenes vektlegging av hundens stil i søket. Å ha en ”stylish dog” er meget viktig i den irske jakt- og jaktprøvekulturen.
 

Kennel Alvertoppen

Da vi fikk vår først irsk rød og hvit setter i 2006, visste vi egentlig minimalt om rasen. Thomas var jeger og hadde jaktet over gordon setter og irsk setter noen år, Merete var mer en ”hundevenn”. Med en blanding av uvitenhet, nysgjerrighet, pågangsmot og tålmodighet gikk vi løs på den nye tilværelsen med en irsk rød og hvit setter i huset. Det viste seg snart at det var ikke bare vi som var ukjent med denne rasen, et fåtall i fuglehundmiljøet kjente særlig til den. Kanskje derfor ble motivasjonen vår for å ”få til” hunden ekstra stor. Etter hvert skjønte vi betydningen av å lykkes på jaktprøve var stor, og med stor støtte fra fuglehundmiljøet i vest, herunder Roald Kjellevold samt Inger-Karin og Åge Røssland på kennel Valeheia i Kvinnherad og ikke minst Elin ”US” Wittusen og hennes venner på Hjerkinn gikk det stadig bedre. Høsten 2009 ble Skadi godkjent som NISK ELITEHUND med 1AK på jaktprøve og 1AK på utstilling som den første rødhvite i Norgeshistorien.

Bildet over: NISK Elitehund Toboggan's Amazing Skadi

Til Irland på jaktprøve

Vi var nå blitt såpass ”bitt av basillen” at vi bestemte oss for å satse videre. Spesielt motivert ble vi etter å ha vært på helgetur til Irland, hvor vi var så heldig å få være med som tilskuer på jaktprøve for britiske raser i Wicklow Mountains utenfor Dublin. Dette var en Open Stake jaktprøve, tilsvarende VK her hjemme. Av 30 deltakende hunder var det seks rødhvite som deltok. Av disse seks kapret de rødhvite både 1. og 3. plassen lørdagen, samt 1. plassen søndagen. Her var det hundemateriale som viste tydelig potensiale til å lykkes også under nordiske forhold. Så vi bestemte oss for å forsøke å avle på Skadi for å nærme oss det nivået vi hadde sett i Irland. Dermed ble det salg av leilighet og kjøp av hus med plass til hundegård, samt godkjenning av kennelnavn Alvertoppen.
 

Til Irland for å parre

Vi hadde knyttet noen verdifulle kontakter på vår første tur til Irland, og fikk hjelp og råd av Mr. Jim Sheridan til å parre Skadi med nord-irske Mr. Desmond Linton’s  Craigrua Kansas, sønn av internasjonal jaktprøvechampion Craigrua Osprey som var hunden vi hadde sett vinne jaktprøven begge dager på vår forrige tur. Vi dro nok en gang til Irland, denne gang med hund i baggasjen. Vi bodde hos familien Sheridan i en uke, Kansas kom på besøk fra Nord-Irland og hundene gjorde det de skulle. Gjestfriheten vi opplevde går utenpå det meste. Dog skal det sies at arbeidet med å få hund over landegrensene, kanskje spesielt til Storbritannia som er rabiesfri sone, krever en del entusiasme. Det hele toppet seg når Skadi ble satt igjen på flyplassen i Dublin på hjemreisen, grunnet en menneskelig feil hos bakkemannskapet til SAS i Dublin. Stemningen var noe trykket i kabinen når vi takset ut mot rullebanen og kunne se Skadi stå igjen i flyburet ved gaten. Når hun kom ut av SAS Cargo på Gardermoen et døgn senere enn oss pustet vi lettet ut. Det skal også sies at når uhellet først var ute fikk vi upåklagelig service og oppfølging fra SAS.

Bildet over: Craigrua Kansas
 

Craigrua Kennels – Verdens fremste oppdretter av irsk rød og hvit setter

Jim Sheridan er oppdretter av irsk rød og hvit setter under kennelnavnet Craigrua, som for øvrig betyr rød stein. Han bor med familien ved foten av Wicklow Mountains like utenfor Dublin. Når vi besøkte ham var det av rasen irsk rød og hvit setter seks voksne, fire unghunder og seks valper i kennelen. Samt en gordon setter. Jim fikk sin første irsk rød og hvit setter i 1982, i en alder av 27 år. Med en stor lidenskap for rasen og jaktprøver gjennom 28 år, har han lykkes med å avle frem linjer som hevder seg helt i toppen med de andre britiske rasene på jaktprøver i Irland. Herunder 10 jaktprøvechampions, av totalt ca 15 rødhvite jaktchampions på verdensbasis gjennom tidene. Han har også eksportert hunder til utlandet som har lykkes, herunder den finske derbyvinneren Ballycraig Annah, Craigrua Sailor i Frankrike, Craigrua Rogue i Sverige samt en del hunder til USA. Jim Sheridan er den mest suksessrike oppdretteren av irsk rød og hvit setter gjennom tidene.
Under vårt besøk benyttet vi anledningen til å stille Jim Sheridan noen direkte spørsmål om rasen. Nedenfor kan du lese hva han svarte, oversatt til norsk:
 
Spørsmål: Hvordan vil du beskrive irsk rød og hvit setter?
Irsk rød og hvit setter er en viktig del av arven, både hva angår sportsjakt og vanlig jakt. Etter flere forsøk på å gjenopplive rasen, er den nå endelig gjenetablert som en jakt og jaktprøve hund som er umaken verdt. På grunn av det faktum at rasen (inntil nylig) ikke har lidd under tidens trender eller skjønnhetsbasert avl, har den beholdt sin naturlige intelligens og bruksegenskaper. På generelt basis er det en meget intelligent hund, som ikke responderer godt på hardhendt behandling.  Mer et tilfelle av en jernneve i en fløyels hanske, hunder som bør håndteres med en fast men forsiktig hånd. De lærer raskt, og viser intelligens i fuglebehandlingen. Hengiven av natur, og kan være utilgivelig overfor dine feil. Fra en smal genetisk base, konkurrerer de nå med suksess blant de beste individene fra de andre stående fuglehundrasene. Hundene kan være stortgående søkere eller reviere tettere, alt etter hvordan de trenes. De beste jaktprøvehundene har som regel en tendens til å være stortgående med utpreget jaktlyst og konkurranseinstinkt.
 
Spørsmål: Hva skiller irsk rød og hvit setter fra de andre stående fuglehundrasene?
Først og fremst er det veldig lite som skiller den fra rød irsk setter. Faktisk kan det meget vel argumenteres, at det er to forskjellige fargevariasjoner av den samme rasen. På den andre siden er den godkjent og anerkjent som en egen rase. Også når det gjelder bruksegenskaper, ligger de tett opp til rød irsk setter. Standinstinktet er kanskje noe mer utpreget hos de rødhvite, samt at de ikke har den samme trangen til å ta stand på like nært hold som den røde irsk setter.  De beste rødhvite viser den samme fyrige intensiteten i fuglesituasjoner som sin røde søsterrase.  På det nåværende tidspunkt i rasens utvikling er det vanskelig å påstå at det er en bestemt stil i stand, siden det er en del variasjon innad i rasen. 

Bildet over: Craigrua Raceaway
 
Spørsmål: Hvorfor vil du anbefale Irsk rød og hvit setter?
For det første fordi jeg har gitt meg hen til rasen i 28 år. For det andre fordi det er en veldig attraktiv rase med utmerkede bruksegenskaper. Etter å ha vært på randen av utslettelse, fortjener rasen en hjelpende hånd for å ta tilbake sin rettmessige plass blant eliten av sportshunder.
 
Spørsmål: Er det noen hunder som har betydd mer for deg enn andre hunder? Hvilke, og hvorfor?
Min første jaktprøvechampion FTCH Craigrua Flame vil alltid være spesiell. Han var på alle måter en alfa-hund, men gav deg alltid hvert gram han hadde og så enda litt til. Han var en tøff og pen hund, god i fugl, utmerket utholdenhet og lojal til det siste.
Craigrua Susan var jeg også svært tilfreds med. Alt ved henne var kraftfullt og hun oste av tøffhet. Jeg solgte henne som valp, men kjøpte henne tilbake tre år senere. Hun hadde en fabelaktig nese, svært stort konkurranseinstinkt og viste utrolig intelligens hva angår vindbruk, fuglebehandling og biotop.
Alle mine jaktprøvechampions har egentlig gitt meg stor tilfredsstillelse med sine egne, unike personligheter. Noen egenskaper har de alle hatt til felles: Intelligens, viltfinnerevne og samarbeidsvilje.
 
Spørsmål: Hvorfor anbefalte du oss å parre Skadi med Craigrua Kansas? Hva kjennetegner Kansas?
Kansas har en utmerket bygning, han er rask og stilfull, dresserbar og svært høy jaktlyst. Revieringen er utmerket, og i tillegg er han dominant for en veldig god farge. Hvis rasen skal gjøre seg bemerket i Norge må den oppnå troverdighet på jaktprøver i konkurranse med de beste individene fra de andre rasene. Og da er jaktlyst, stil og viltfinnerevne nøkkelfaktorer. Kansas’ far, Craigrua Osprey er internasjonal jaktprøvechampion med fremragende viltfinneregenskaper, og moren Craigrua Gingersnap var i tillegg en veldig rask og stilfull tispe. Kansas har allerede oppnådd 1st Excellent (tilsv. 1VK m/Cacit, red. anm) på jaktprøve i en alder av tre år, og forventes å plukke de siste championatpoengene i kommende sesong.
 
Spørsmål: Hva vil du si er den største utfordringen for irsk rød og hvit setter?
Utfordringene med å drive avl på irsk rød og hvit setter er den smale genetiske bredden i populasjonen. Rasestandarden slår fast at de rødhvite primært er en jakthund, og skal man avle i henhold til rasestandarden møter man seg selv altfor raskt i døren. Innavlsgraden innenfor de jaktlige linjene i rasen er faretruende høy, den totale populasjonen innen jaktlinjene på verdensbasis anslås til i underkant av 200 individer.  Et nytt sanksjonert og nøye kontrollert utkryssningsprogram hvor man benytter irsk setter bør på det nåværende tispunkt  seriøst vurderes. De med mest kunnskap og erfaring innen raseutvikling og avlsarbeid må involveres, og all tilgjengelig ekspertise inklusive genetisk ekspertise bør bli nyttiggjort uavhengig av hvor den finnes. Jeg vil også påpeke at det er en økende interesse for irsk rød og hvit setter fra jaktlige linjer innen jaktmiljøene i de nordiske landene samt på det europeiske kontinent. Imidlertid finner de samme miljøene mangelen på tilstrekkelig avlsmateriale fra jaktlige linjer i rasens hjemland en betydelig begrensning.
Et bredt og nøye vurdert syn på saken bør utvikles og oversettes til hensiktsmessige tiltak.
 

Full av inntrykk og imponert over den irske gjestfriheten er vi tilbake i Norge. I etterkant har vi lært at innavlsgraden blant de rødhvite i Norge nå er over 11%, i Sverige over 9%. I et langsiktig perspektiv finner vi det vanskelig å være uenig med Mr. Sheridans betraktninger skal rasen utvikles i jaktlig retning, i tråd med rasestandarden. Foreløpig har vi gjort vårt lille bidrag ved å bringe med oss noen nye rødhvite gener til landet, går alt etter planen ventes valper etter Skadi og Kansas i slutten av august.

Oppdatering: Skadi fikk 10 velskapte valper, 6 tisper og 4 hanner. Klikk her for mer informasjon om dette kullet.


Kontaktinfo:

Kennel Alvertoppen
Tlf.: +4790981414 (Thomas) / +4741471019 (Merete)
 

Mr. Jim Sheridan, Craigrua Kennels
Tlf.: +353 872545509
E-post: craigrua@eircom.net

Tips en venn Skriv ut