Så var det tid for samling på Bergsjøstølen igjen! Denne gang med 15 hunder, både unge og de litt mer erfarne, det samme gjaldt vel også for eierne. Selv var det min første samling alene som fører og da med en hund på 14 mnd – ville dette bli så skummelt som jeg fryktet? I år var Bergsjøstølen byttet ut som leverandør av kost og losji pga plassmangel til fordel for Rødungstøl Høyfjellshotell. Det var så absolutt intet dårlig alternativ. Men treningen foregikk i det samme området som årene før. Fredagskveld var de fleste kommet på plass slik at vi fikk nyte en felles middag, tre-retters sådan! Da både suppe, wienersnitzel og dessert var fortært ble det samling i stuen nede. Der fikk hver og en presentere seg selv og sin hund. Samlingens arrangører og instruktører, Marit Brath Lund og Ine Schøyen, på sin side fikk informert om det praktiske rundt helgen og jammen ble det ikke tid til en gjennomgang av ord og uttrykk som f.eks. beitefot og dokk m.m. også! Presentasjonene av hundene viste at i år var unghundene sterkt representert, men at vi også hadde med noen litt mer erfarne. På førersiden hadde vi et stort spenn i erfaring – alt fra en jeger med 50 års jakterfaring til førstegangshundeeier som kun hadde hatt hund i 4 mnd. Helgen skulle vise at det var rom for begge deler! Klokken rakk å runde midnatt før alle var i seng, men lørdagsmorgen var alle på plass til riktig tid. Som alltid når man skal ut på tur er man spente på hvordan været skal bli. Lørdag våknet vi til et par minus og et lite vindrag i luften - Alt lå til rette for en flott dag! I samlet tropp kjørte vi til Bergsjøstølen hvor vi ble delt inn i to partier. Marit og Ine som var helgens instruktører hadde fordelt hundene etter alder og erfaring. På Marits parti ble det i løpet av dagen sett ca. 50 fugl, noen skremte vi kanskje foran oss så det var de samme vi så flere ganger. Totalt så de to partiene ca 70 fugl. Rypene var veldig lette, så det var vanskelig for hundene å komme tett opptil dem. Det kan jo også selvfølgelig ha hatt noe med hundenes manglende erfaring å gjøre, samt at vi kanskje dumpet borti en del fjellrype. Men likevel, hundene fikk søkt, luktet, støkket, tatt stand på dokk og jammen fikk vi opplevde flott sekunding av søskenparet ”Lundebakken”. Dagens vakreste stand må dog sies å være Sandys stand på hundeeier Knut ……! Hadde han flakset litt mer med armene kunne vi kanskje fått en fullverdig situasjon med reis og ro i oppflukt J. Etter lunsj kom det anmeldte dårlige været, vinden tok seg opp og det ble etter hvert mer og mer snø, men ivrige hundeiere som vi er ga vi oss ikke før alle hundene hadde fått fire slipp og det var tid for å rekke en dusj før middag ble servert. Etter en dusj, litt avslapping, foring av hunder og et lite vorspiel i baren, kunne vi denne dagen også nyte en deilig treretters etterfulgt av kaffe med noko attåt i stuen nede. Der ble det en kort gjennomgang av dagen og litt om hvordan hver enkelt hund hadde utviklet seg. Vi hadde i tillegg fått løpende tilbakemeldinger etter hvert slipp tidligere på dagen, hvor instruktøren gikk grundig igjennom hendelser og ga eventuelle tips og råd for fremtiden. Hvert parti kåret sin unghund med størst fremgang, og velfortjent gikk det til Odin og Ekko som startet dagen med leking og forfølging av makker, men som for hvert slipp utviklet seg slik at på slutten av dagen hadde de selvstendige søk og jaktlysten var våknet. Kjempegøy å se hvor mye det betyr for hundene våre at de får mulighet til å være ute i terrenget slik at de lærer å bruke både vind og biotop og at de gradvis oppdager at det å jakte er kjempegøy!! Resten av lørdagskvelden sto man fritt til å gjøre hva man ville, noen fant sengen relativt kjapt, mens andre delte historier og erfaringer til Frode slukket lysene kl 1 som sistemann i seng. Søndag kom med soloppgang i horisonten, og utover dagen skulle vi se solstrålene spille gjennom små hull i skylaget og vi kunne nyte utsikten av vinterkledde vidder og fjelltopper som gyllet i solen. Partiene byttet terreng, men dagen skulle dessverre bli uten de helt store fuglesituasjonene. Begge partiene så lite til rypene, men hundene fortsatte den fine trenden fra dagen før med gode søk i både bredde, dybde og i forhold til biotop. Ved lunsj oppdaget det ene partiet at det andre var på god vei inn i dens området og da var gode råd dyre, denne lia var det sikkert fugl i og den ville vi ha! Roping og hoing hjalp etter en stund, men først etter at fuglen hadde tatt til vingene…. Slukøret saumfarte vi lia i håp om å finne gjenliggere ;-) Dagen før hadde nok satt sine spor på unghundene og den siste slipprunden ble innimellom preget av litt slitne vovser. Dagen ble avsluttet etter 5 timers trening, og det er jo ikke verst det med tanke på at man hadde da gått en del timer dagen før også. Vel tilbake til bilene tok vi hver og en fatt på hjemveien, og det var tid for meg å tenke litt over helgen – hadde den blitt så skummel som jeg hadde fryktet? Nei – selvfølgelig ikke! For hva er vel skummelt med en gjeng som har godt humør, glede, entusiasme og en felles interesse? Alle var hyggelige fra start til slutt, og jeg er sikker på at jeg har alle med meg når jeg retter en stor takk til Marit og Ine for et vel gjennomført opplegg! Alt gikk knirkefritt og som instruktører gjorde de en meget god jobb. Det ble gjennom begge dagene gitt konstruktive og velbegrunnede tilbakemeldinger og alle gode råd og tips ble gitt i en positiv tone. Ingen spørsmål ble sett på som dumme, og var man uenig i det som ble sagt var det fult mulig å diskutere de ulike alternativene. Det var en lærerik helg som ga oss alle mange positive erfaringer til bruk i trening og jakt i tiden fremover. Jeg er sikker på at vi vil se mange igjen ved en senere anledning. Takk for en flott helg! Stor hilsen fra Neadalens Peik og matmor Karina Storstein