Glenn-Kompis_550x733

1. AK på første AK-prøve for Kompis

Glenn Wiig forteller fra opplevelsen.

Høstfjellets Kompis og Glenn Wiig.

Tiden var kommet for vår første AK prøve.

Sterk vind på lørdagen, men fjellet er helt fantastisk. Litt vanskelig jaktforhold synes nå jeg.

Lørdagen går Kompis greit, men varierer litt i søket. Mister fokus noen ganger. Har en tomstand. Har også en sikkelig stand, som jeg ødeleger ved å rope etter dommeren. Kjempetabbe, men Kompis gjør jobben sin og det er bra. På vei hjem etter første dagen på vinterprøve er jeg godt fornøyd med Kompis, men lite fornøyd med meg selv. Tenker jeg ødela den muligheten vi kom til å få.

På Søndag har vinden roet seg, men føret har blitt tungt, og hundene detter igjenom. Første slipp går uten fugl, men hyggelig tilbakemelding fra dommer.

I andre slipp har vi kommet litt høyere i terenget. Kompis forsvinner over toppen av en fjellknaus. Siden han ikke kommer tilbake i syne mistenker jeg at noe er på gang. Jeg kommer meg opp på toppen, og der et godt stykke ut står Kompis. Det virker som han kikker så vidt på meg og lurer om jeg kommer snart. Jeg klarer på en merkelig måte holde roen mens jeg går i mot. Fløyta i munnen og pistolen klar. Gir reiskommando, avanserer 3 meter, stopper opp, ny reiskommando, går på med full kraft, rypa letter, og Kompis sitter, skuddet går. Jeg ser Kompis er veldig interesert i rypa som er i lufta, velger å stå i ro og vente til den er helt ute av syne. Gir kommando om søk og ny rype går på vingene, Kompis sitter og nytt skudd. Fortsetter å utrede fint. Ligger ingen flere ryper igjen.

Etter kobling er jeg veldig stolt av kompis, men skjønner kanskje ikke helt hva som nettopp har skjedd. Etter litt skriving spør dommer om jeg har apportbevis, og da begynner det å gå opp for meg hvor bra dette var. Apportbevis har jeg ikke tenkt på,  så det ligger 5 timer unna.... Til vårt hell så har Erica Christensen med rype som vi får låne, slik av vi kan gjøre apporten i fjellet. Jeg blir veldig usikker, for dette har vi faktisk ikke trent på siden i fjor sommer. Men apporten går fint! Nå gjelder det å unngå feil i siste slipp.

Siden det er få hunder igjen blir det ikke lange hvilen før neste slipp. Nervene begynner å melde seg, men tenker jeg uansett er fornøyd. På slutten av slippet støkker Kompis ei rype i medvind, men sitter komplett rolig.

Vi får tildelt 1. AK med karakterene 5-5-6-4-4-4, og veldig hyggelig kommentarer fra dommer og alle som er igjen i partiet. For en dag! Dette var stort for ferskinger som oss.

Går vi 7 uker tilbake i tid hadde vi en 3 dagers treningstur på Hjerkkin.  Første dagen hadde Kompis det kjempegøy, løp etter alt han fant av fugl. Stand og ro i oppflukt virket helt uoppnåelig, og fører er rimelig frustrert. De to siste dagene hadde vi sammen med Ole Pinderup og hundene Sony og Daisy (begge UK). Både hund og fører lærer mye, og gradvis ser vi framgang.  Avslutter med et komplett fuglearbeid med Sony som sekundant. Hjemme i Røyken har vi øvet mye på avstandsitt frem til Dovrefjellsprøven. Og for et resultat det har gitt. Takk for veiledning Ole.

 

Vi gratulerer!